Norge, verst på bruk og kast

I dagens samfunn øker forbruket til oss mennesker i takt med befolkningsveksten, noe som setter press på jordas bæreevne. Vi kaster årlig over 2.12 milliarder tonn avfall og 99 prosent av ting vi kjøper blir kastet innen 6 måneder (The World Counts, 2021). Igjennom flere tiår har bruk og kast samfunnet utviklet seg til at vi kaster mer og mer, men forhåpentligvis er vi nå i en tid der disse tallene vil synke. (Ødegaard 2020)

Ifølge naturvernforbundet er Norge et av de landende som er verst på bruk og kast (i prosent). I en rapport fra Circular economy fra 2020 viser det seg at 97,6% av forbruket til nordmenn er basert på bruk og kast. Dermed er Norge dårligst i Europa i forhold til gjenbruk, og vi kaster store mengder avfall fremfor å føre det tilbake til kretsløpet og økonomien. Det viser seg altså at økonomien vår kun er 2,4% sirkulær, et tall som potensielt kan økes til hele 45% (Ødegaard, 2020). Ifølge Miljødirektoratet kastet hver nordmann i gjennomsnitt 748 kg husholdningsavfall i 2017. Gjennomsnittet for alle land i EU samme år var på 487 kg, altså 261 kg lavere. Selv om disse prosentene virker brutale, er det jo ikke slik at Norge er blant de landene i verden som påvirker klima mest i en negativ retning. Norge er et land med under seks millioner innbyggere, og bidrar på den måten mindre når vi setter det i et stort perspektiv. Dog betyr ikke dette at vi ikke skal bry oss, for om vi skal nå FNs bærekraftsmål innen 2030 er alle land nødt til å bidra, slik at vi bevarer klima og miljø i fremtiden. (Ødegaard 2020)    

Bildet er hentet fra Pixabay.com

Det er flere deler av samfunnet som kan bidra positivt når det kommer til bruk og kast. Først og fremst har man som forbruker en mulighet til å ta et valg, enten bidra til at man kjøper og kaster mer eller bidra til at man kjøper og kaster mindre. Dersom man ønsker å senke forbruket selv kan man som forbruker for eksempel kjøpe mindre varer, kjøpe bedre varer (kvalitet, bærekraftig etc.), gjenbruke, og bruke stemmen sin for det den er verdt.

På den andre siden har vi virksomhetene som produserer varer til andre bedrifter og forbrukerne. Et dilemma for mange bedrifter er at forbrukere jakter lave priser, og lave kostnader har historisk sett ikke vært de mest bærekraftige. Bedrifter har selv mulighet til å produsere kvalitetsvarer som holder lenger, der ressurser er brukt på en måte slik at ressursproduktiviteten vokser raskere enn vekstraten. På denne måten har virksomheter og produsenter makt til å gjøre endringer mot et mer bærekraftig samfunn. Med den utviklingen dagens samfunn er inne i vil det over tid være lønnsomt for bedrifter å ty til det som hjelper planeten, samtidig som det vil lønne seg for alle mennesker på planeten (klima).

Vi har også andre parter som har makt når det gjelder bruk og kast. Myndigheter har selv mulighet til å sette lover og regler knyttet til bærekraftig utvikling, og kan påvirke bedrifter til å produsere mer bærekraftig. Problemet i forhold til dette er at mange selskaper utkontrakterer produksjon av varer til land med lite penger. I mange av disse landende er produksjonskostnadene lave, og lover og regler for arbeid praktiseres helt forskjellig fra land som for eksempel Norge. Dette er og har vært et stort problem i blant annet tekstilindustrien. Dette er en industri der store deler av produksjon foregår i U-land i Asia (Fairtrade, 2019), hvor fabrikkarbeidere jobber med ekstremt lav lønn og dårlige arbeidsforhold. Virksomhetene som distribuerer varer kan på sin side argumentere med at produksjonen deres utkontraktert, og at det derfor er fabrikkeierne eller sourcing-selskaper som har ansvaret for arbeidsmiljø på fabrikken. Dette er et argument som ikke holder da det til syvende og sist er disse virksomhetene som distribuerer varene, og har på den måten et visst ansvar for hvordan produksjonen av varene skjer.

Tekstilfabrikk i Vietnam. Bildet er hentet fra Noi pictures

Vi har alle et ansvar når det kommer til å bli mer bærekraftige. Enten det gjelder å kjøpe mindre, eller å integrere bærekraft i virksomheter. Virksomhetene har på sin side makt til å endre hvordan varer blir produsert, og kan gjøre tiltak for å øke ressursproduktiviteten i driften. Forbrukerne har mulighet til å kjøpe mindre, kjøpe kvalitetsvarer som holder lenger og som er bærekraftig fremstilt. Dette er bare noen tiltak som kan gjøres for å bli mer bærekraftige, og alle monner drar.  

Referanseliste

https://naturvernforbundet.no/miljovennlig_hverdag/norge-verst-pa-bruk-og-kast-article40846-159.html

https://www.theworldcounts.com/challenges/planet-earth/state-of-the-planet/world-waste-facts/story

https://info.fairtrade.net/product/textiles

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *