Blokkjeder – Hva er det og hvordan fungerer det?

Blokkjede er et begrep som kan være til dels vanskelig å forstå. Det er nettopp derfor dette innlegget vil beskrive hva blokkjeder er og hvordan blokkjeder fungerer. Blokkjeder kan beskrives som en type digital «regnskapsbok» som muliggjør at man kan registrere, spore og synliggjøre alt av digitale transaksjoner. Kortere fattet kan blokkjeder defineres som en type digital logg. Blokkjeder har en unik oppbygning som gjør at det er vanskelig å tukle med informasjon i databasene.     

En blokkjede består av flere blokker med informasjon, der hver blokk inneholder informasjon som kun er tilgjengelig for de som er i samme blokk. Dette gjør at alle parter i en blokk får tilgang på den informasjonen blokken inneholder, og gjør at man slipper å sende informasjon frem og tilbake mellom de som er involvert. I tillegg til å ha tilgang på informasjonen i blokken får man også beskjed dersom ny informasjon har blitt lagt inn.

Bildet er hentet fra Vectorstock.com

Hver blokk i en blokkjede inneholder en unik kode kalt hash, og inneholder også den forrige blokken sin unike kode. Dette skaper en kjede med unike blokker, derav navnet blokkjede. Disse unike kodene kan sammenlignes med et fingeravtrykk, og er på den måten personlig til blokkene. Dette «fingeravtrykket» lar oss identifisere hvilken blokk som tilhører den unike koden og gir tilgang på den informasjonen som ligger i blokken. En blokk består dermed av flere elementer: blokk x sin unike kode, samt den tidligere blokken sin kode. Sammensetningen av disse kodene gjør at blokkjeder er trygge, og sikrer informasjonen som ligger bevart i hver blokk.

Hvorfor er blokkjeder sikre?

Som beskrevet i forrige avsnitt bruker blokkjeder unike koder, kalt hash. Dersom det skulle skje at en blokk blir tuklet med, vil hash-koden endre seg og det dannes da en helt ny kode. Når denne nye koden blir dannet vil ikke blokken være valid lenger, og det samme vil gjelde de resterende blokkene i blokkjeden. Grunnen til dette er at blokkene ikke lenger har valide hash-koder som en effekt av at én blokk har blitt tuklet med.

Hash-koder er ikke det eneste som sikrer informasjonen i blokkene. Blokkjeder bruker også en mekanisme som kalles Proof-of-work. Denne mekanismen er en type algoritme som sikrer blokkjeder fra å bli hacket, og bidrar på denne måten til å sikre informasjon i blokkene. Siden blokkjeder ikke har noen ledere som har ansvar for informasjon og vedlikehold, er Proof-of-work en mekanisme som tar dette ansvaret og sikrer orden på det som skjer i de ulike blokkene.  

Kryptovaluta

Kryptovaluta har blitt et populært investeringsobjekt for mange. Kryptovaluta er en virtuell valuta og kan brukes på lik linke som annen valuta mange steder. Det spesielle med kryptovalutaer er at de er helt uavhengige av en tredjepart (banker osv.), og skiller seg derfor fra annen type valuta. De fleste kryptovalutaer vi har i dag er knyttet til blokkjeder for å sikre innhold og brukere. Den mest kjente kryptovalutaen er Bitcoin, som har hatt en viral vekst over flere år. Per 29. januar 2021 er prisen for én Bitcoin ca. 316,- norske kroner, noe som er en høy pris hvis vi sammenligner med prisen på amerikanske dollar eller euro. I en verden der ting skjer mer og mer digitalt ser en korrelasjon mellom digital utvikling og vekst for kryptovaluta.  

Videoen ovenfor forklarer kort hvordan Bitcoin fungerer og hva det brukes til.

Bruk i Norge

Blokkjeder kan være en verdifull mekanisme for å løse betydelige utfordringer i samfunnet. Manglende tillit til organisasjoner og myndigheter gjør at blokkjeder kan ha en positiv effekt og endre den tradisjonelle bruken.

Uavhengig av tredje part

Tradisjonelt sett har vi i Norge blitt vant med at banker kan overvåke og følge de transaksjonene vi gjør. Banker har med dette mye makt og har mulighet til å eksempelvis nekte brukere å opprette kontoer eller stenge kontoer dersom du har gjort noe som ikke godkjennes i forhold til vilkår og lovverk. Kryptovaluta og blokkjeder er uavhengige av slike tredje parter, noe som kan gjøre det vanskeligere å lure systemet, samt økt sikkerhet for brukerne.  

Spore betalinger

I Norge deler staten ut midler til for eksempel forskning og analyse. Vet man om disse midlene blir brukt til dets formål og mening? Blokkjeder kan med sin teknologi gjøre at man har mulighet til å spore transaksjoner som gjennomføres, og man har dermed full kontroll på hvem som bruker midlene og hva de brukes til. For at dette skal kunne gjennomføres er brukerne nødt til å tilegne seg kunnskap knyttet til kryptovaluta, og staten er samtidig nødt til å ta i bruk kryptovaluta selv. Økonomisk sett kan dette være en utfordring siden verdien av kryptovaluta fort kan svinge, noe som gjør at det kanskje ikke vil lønne seg økonomisk.    

Blokkjeder er en teknologi som i dag ikke blir brukt på det nivået som den har potensiale til. Det er fortsatt en ukjent teknologi for mange, som også kan være vanskelig å forstå. Om vi tilegner oss god kunnskap om blokkjeder og hvordan de kan brukes, kan vi endre måten vi arbeider og organiserer oss på, til fordel for alle.

Thomas H. Enger

Leserliste

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.coindesk.com/what-is-proof-of-work

https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-skjoenne-blokkjeder-og-litt-til

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *