Filterbobler og Ekkokamre – Isolerer oss fra informasjon

I forrige innlegg gikk jeg igjennom hvordan plattformtjenesten Vipps fungerer og hvilke transaksjonskostnader som kommer knyttet til Vipps. Transaksjonskostnader handler om de ressursene vi benytter oss av i kjøpsprosessen. Fra vi finner eksisterende alternativer, til vi tar en beslutning og evaluerer alternativet vi har valgt. Google og andre søkemotorer er med på å redusere disse transaksjonskostnadene for forbrukere. Dette takket være filtreringssystemer som hjelper oss å finne det vi ser etter basert på anbefalingsalgoritmer og andre systemer. Slike algoritmer gjør at forbrukere sparer tid og bruker mindre ressurser for å finne fram til en endelig beslutning. Dette kan for eksempel gjelde kjøp av varer på nett eller det å finne interessante brukere på Instagram. Tjenester som Netflix og Youtube bruker slike algoritmer til å gi anbefalinger til filmer og videoer. Siden disse selskapene vet hva du og andre har sett på tidligere, kan de bruke denne informasjonen til å anbefale nye filmer eller videoer basert på hva de tror du liker. Slike personlige anbefalinger skaper noe som kalles filterbobler og ekkokamre, noe jeg skal gå nærmere inn på i dette innlegget.

Filterbobler

Filterboble er en effekt som oppstår som et resultat av individuelt tilpassede avgrensinger på internett. Begrepet filterboble ble skapt av den amerikanske forfatteren og aktivisten Eli Pariser og ble gjort kjent gjennom boken The Filter Bubble. Filterbobler oppstår fordi nettsider og søkemotorer ved hjelp av ulike typer algoritmer kan sortere informasjon til ulike søkere, basert på informasjon som brukerne bringer med seg på nettet. Dette gjør at brukere får tilgang på informasjon som er tilpasset den enkelte sine interesser, og man havner derfor i en filterboble. Disse filtrene gjør at man slipper å bruke ekstra ressurser i søkeprosesser, og det gjør at informasjon på internett er skreddersydd personlig til oss. Dog skaper denne personlige tilpasningen også noen konsekvenser for brukerne. Siden filteralgoritmer bidrar til at man stort sett får informasjon av egen interesse, fører det samtidig til at informasjon som utfordrer oss blir utelatt. Brukere får med andre ord stadig mer bekreftelse på sine egne oppfatninger, men blir isolert fra informasjon som ikke stemmer med disse oppfatningene.

Filterboble illustrert. Bilde: TED talks

Dersom man ikke ønsker å havne dypt inn i en filterboble kan man ta i bruk søkemotorer som ikke bruker filtre, som for eksempel DuckDuckGo eller Brave. Disse skiller seg fra søkemotorer som Google Chrome og Safari fordi de legger vekt på personvern, for å unngå filterboblen som oppstår med personlig tilpassede avgrensninger.

Ekkokammer

I motsetning til filterbobler er ekkokamre noe vi selv utsetter oss for. Et ekkokammer er en beskrivelse av en situasjon der ideer, informasjon eller oppfatninger blir forsterket som følge av repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe. I et ekkokammer ser man gjerne vekk fra fakta og meninger, noe som gjør at det blir mindre plass til motstridene informasjon. Ordtaket «like barn leker best» er en god beskrivelse på hvorfor ekkokamre oppstår. Vi liker gjerne personer som deler de samme interessene og synspunktene som oss, siden dette ofte er en mer komfortabel situasjon å være i. Ekkokamre er noe som kan oppstå i egne tanker, i nyheter, på sosiale medier, innenfor vennekretser og andre steder der vi kommuniserer. Effektene av ekkokamre gjøres spesielt synlig i politikk der politiske meninger og diskusjoner skjer flere steder. I politikken blir kommunikasjon forsterket av en gruppe mennesker med personer deler samme meninger basert på hvilket parti de støtter. Dette gjør at man får en eksponering av de samme synspunktene som man selv har, og det oppstår diskusjoner i grupper som har de samme meningene. Ordet «ekko» beskriver gjenklang eller tilbakekasting av lyd som reflekteres, og det er nettopp dette som skjer med meningene og synspunktene våre i et ekkokammer. Man får tilgang på mindre motstridene informasjon og får bekreftelse på egne synspunkter slik som et ekko.

Konsekvenser av filterbobler og ekkokamre

Gjennom filterbobler og ekkokamre skaper man et eget univers av tanker og meninger, som et resultat av søking og kommunikasjon på internett. Dette gjør at man blir utelatt fra store mengder informasjon, som man ikke er klar over selv. Det er ikke vanskelig å forstå at man ikke er klar over hva man går glipp av, når denne informasjonen uansett blir filtrert bort av algoritmer. Filterbobler og ekkokamre skaper dermed et tankesett der man ikke får tilgang på informasjon som utfordrer oss, noe som vi mennesker kanskje burde få tilgang på for å utvikle oss i en positiv retning. Dersom man ønsker å unngå filterbobler blir man samtidig nødt til å gi slipp på personlige tilpassede avgrensinger, noe som kan føre til at internettsøkingen blir mindre interessant og komfortabel enn det man kanskje ønsker. Dilemmaet er derfor reelt, skal man velge bort en av delene eller er en kombinasjon av begge den beste løsningen?     

Thomas H. Enger

Leserliste

Krokan, Arne. 2015. «Det friksjonsfrie samfunn – om utviklingen av nye digitale tjenester». Cappelen Damm.

Krokan, Arne. 2017. «Nettverksøkonomi- digitale tjenester og sosiale mediers økonomi». Cappelen Damm.

https://www.ted.com/talks/eli_pariser_beware_online_filter_bubbles/up-next#t-514245

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *