Hvilke mål setter vi for kunstig intelligens?

Teknologien rundt kunstig intelligens er i konstant utvikling. Vi ser at flere og flere selskaper bruker chatbots som kundeservice, og i mange bedrifter har kunstig intelligens allerede tatt over arbeidsoppgaver som mennesker ellers ville gjort. Det er mange som har ytret frykt rundt fremveksten av kunstig intelligens, Elon Musk, Bill Gates og Stephen Hawking er blant disse. Selvkjørende biler, posttjenester via droner og robotadvokater er bare noen få eksempler på hva kunstig intelligens kan gi oss. Med fremveksten av kunstig intelligens vil mange miste sine nåværende stillinger og blir kanskje sett seg nødt til å finne jobber innenfor helt nye yrker. Eksperter innenfor fagområdet mener på sin side at jobber først og fremst vil skifte innhold fremfor å forsvinne. På hvilke måter kan kunstig intelligens påvirke verden i fremtiden?

Kunstig intelligens defineres av regjeringen som kunstig intelligente systemer som utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål (Regjeringen.no).

Hvilke mål disse systemene har er et viktig tema for hvordan kunstig intelligens vil endre dagens samfunn. I Norge har vi lover og regler (GDPR) knyttet til personvern som gjør at utviklingen av kunstig intelligens ikke er så stor som den ville vært uten. Store deler av utviklingen knyttet til kunstig intelligens handler om å samle inn data og analysere den. I et land som Kina der de ikke har slike lover ser vi at utviklingen er meget stor. Regjeringen i Kina har selv vedtatt at landet skal være best på kunstig intelligens innen 2030. Et verktøy som den kinesiske stat bruker til å samle inn data fra innbyggerne er et «social credit system». Dette er et nasjonalt omdømmesystem som rangerer innbyggerne basert på deres handlinger i samfunnet. Ved hjelp av millioner av kameraer kan politi og andre statlige organer følge med på befolkningen og analysere hver enkelt person sin score i sann tid. Dersom kinesere for eksempel ytrer meninger som er imot den kinesiske stat kan de få en lavere score i systemet og visa versa. En lav score kan føre til at man ikke får innvilget søknader om lån, at man ikke får godkjent utenlandsreise og flere andre konsekvenser. Så kan man jo spørre seg selv om dette er riktig bruk av kunstig intelligens. Vi vet hvertfall at Kina er svært dyktige innenfor fagområdet. Foreløpig er Kina det landet i verden med flest patenter knyttet til kunstig intelligens etterfulgt av USA.

Social Credit System

En av yrkesgruppene som trues fra utviklingen av kunstig intelligens er yrkessjåfører. Utviklingen av helt selvkjørende transportmidler er i full gang, selv Oslos første selvkjørende buss kom allerede i 2019. Selvkjørende transportmidler gir både positive og negative effekter. For bedrifter vil det å fjerne selve sjåføren redusere kostnader ved transport med 40-75%. Selvkjørende transportmidler trenger ikke pålagte hvilepauser slik som yrkessjåfører, og de vil samlet sett kunne levere pakker, mennesker ol. på en kortere tid. Kunstige intelligenser krever heller ingen lønninger, noe som er med på å redusere kostnadene for bedriftene innenfor bransjen. For de nåværende yrkessjåførene derimot vil en slik effektivisering ha en negativ effekt. De vil ikke lenger kunne jobbe som yrkessjåfører, samtidig har mange i denne gruppen lite utdanning å falle tilbake på. Dette kan føre til at sjåførene er nødt til å utdanne seg innenfor andre fagområder, noe som kan bli et problem i hverdagen. Mange av disse sjåførene har familier de må forsørge, og det å ta en utdanning kan ta flere år. Transportører i USA har ytret bekymring knyttet til denne utviklingen, da lastebiltrafikken på veier kan gå ned med 25% som et resultat av kunstig intelligens.

(Oslos første selvkjørende bussrute, linje 35, mellom Kontraskjæret og Vippetangen. Foto: NTB Scanpix)

I dagens samfunn står miljø og klima som viktige faktorer innenfor utvikling og planlegging. Elbilmarkedet blir bare større og større, og regjeringen setter stadig nye reguleringer knyttet til klimautslipp. Helt selvkjørende biler kan være en sterk bidragsyter til at vi reduserer utslippet av klimagasser. Forskere har funnet ut av at selvkjørende biler kan redusere antall biler med hele 70% og redusere energibehovet med 80%. Dette fordi mange i fremtiden ikke kommer til å kjøpe biler selv, men heller leie transporttjenester via plattformer. Dette betyr at vi kommer til å være nødt til å bestille transport fremfor å kjøre selv uavhengig om vi skal til en venn eller på butikken. Helt selvkjørende bilder vil også redusere utslipp fra biler med 90%, noe som har en positiv innvirkning på klima når vi vet hvor mange biler som finnes i verden. I Kina er det allerede over 100 selskaper som utvikler selvkjørende biler, og selskaper som Apple har nå blitt med på utviklingen.  

Selv om mange kommer til å miste sine nåværende jobber på grunn av at kunstig intelligens tar over, vil fremtiden bringe nye stillinger som ikke eksisterer i dag. Organisasjoner må selv vurdere hvordan de skal gå frem mot sine ansatte i forhold til dette, og vi som mennesker må være bevist på hvordan fremtiden kan påvirke oss. Vi ser også at lover og regler påvirker utviklingen av ny teknologi. Derfor er det viktig at staten ser viktigheten av denne utviklingen, fremfor å stå på sidelinjen. Uavhengig om vi vil det eller ikke, kommer plattformer og kunstig intelligens til å bli en større del av hverdagen vår i fremtiden. Kanskje leier vi klær i fremtiden på lik linje som man i dag leier biler. En ting er i hvert fall sikkert, vi kommer til å ta i bruk mange nye tjenester i fremtiden.

Thomas H. Enger

Referanseliste

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/id2685594/?ch=3#:~:text=1%20Hva%20er%20kunstig%20intelligens,%C3%A5%20oppn%C3%A5%20et%20gitt%20m%C3%A5l.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *