Memorere eller lære?

Å finne de rette studieteknikkene kan for mange være en utfordring. Folk liker å lære på forskjellige måter, enten det er å lage regler, jobbe med oppgaver eller repetere fagstoff. Uavhengig av hva vi liker har forskere lagt fram flere studieteknikker som vi vet forbedrer læringsutbyttet. Disse teknikkene hjelper deg å huske bedre, slik at du rett og slett suger til deg mer kunnskap enn du ellers ville gjort. Vi mennesker er vesener som er født til å lære nye ting, noe som ikke er vanskelig å forstå når vi ser på den utviklingen samfunnet har hatt gjennom flere århundrer. Vi oppdager og utvikler stadig nye teknologier som er med på å forme samfunnet vi lever i.


Hermann Ebbinghaus, en gammel tysk psykolog, gjorde mye forskning innenfor læring og hukommelse. På 1880-tallet la Ebbinghaus frem the forgetting curve (illustrert under). Dette er en graf som viser forholdet mellom tid og bevart kunnskap. Kurven viser at over 50% av noe man nylig har lært glemmes innen 1 time, og hele 90% er glemt etter en måned (om man ikke repeterer). Det er nettopp derfor det er så ekstremt viktig å repetere fagstoff, og jobbe med notater i etterkant av forelesninger. Dette handler om å flytte informasjon fra korttidshukommelsen og over til langtidshukommelsen. Om man faktisk klarer dette unngår man mye unødig mye arbeid, og sparer mye tid. Her er noen eksempler på teknikker man kan bruke:

  1. Noter for hånd under forelesning, og skriv disse notatene inn på pc i etterkant (sterkt anbefalt, da man husker bedre av å skrive for hånd)
  2. Lag tankekart rundt temaer som er relevante fra notatene
  3. Jobb med oppgaver knyttet til det som er gått igjennom under forelesning (tester, flash-cards etc.)
  4. Diskuter med hverandre, både i chater og muntlig

(the forgetting curve av Hermann Ebbinghaus)

I et innlegg i Aftenposten fra 2012 skriver Siri Færden at bare 10 prosent får med seg stoffet under forelesning. Derfor er det lurt å jobbe med skolearbeid hver eneste dag. Dette handler nødvendigvis ikke om å jobbe med skole hele dagen, men heller å jobbe i småøkter. Dette sparer mye tid ved senere anledninger, da skippertak ofte er en dårlig løsning (av erfaring). Selv om mange oppnår gode karakterer ved hjelp av skippertak, sitter man gjerne igjen med mindre kunnskap over tid. Dette er noe som er lite praktisk når man senere skal ut i arbeidslivet og vise fram den kunnskapen man har lært gjennom studiene.


Som student holder det ikke å kun lese det som er godt igjennom under forelesning. I hvert fall ikke om man har et mål om å oppnå gode karakterer og sitte igjen med den kunnskapen som er forventet. Man er nødt til å finne informasjon andre steder enten det er i pensumbøker eller tekster på internett. Her er det mange som ikke er klar over at de går glipp av store deler av det som finnes på nettet. Folk flest søker på det som kalles World Wide Web forkortet www. Denne delen opptar bare 10% av det som finnes på internett. De resterende 90% ligger på databaser under det som kalles Deep Web. Mange av disse databasene inneholder nyttige tekster, som dessverre går under radaren hos mange. Eksempler på slike databaser er biblioteket sine sider, regjeringen.no og Google Scholar. Sistnevnte er en database som ligner på den vanlige søkemotoren til Google. Forskjellen er at du her søker etter tekster i andre databaser istedenfor på World Wide Web. Å ha tilgang til tekster gjennom databaser er svært nyttig og åpner en helt ny verden for hvordan man finner informasjon til skolearbeid.

Så, hvilke teknikker kan du bruke for å øke læringsutbyttet? Kort fortalt er svaret å jobbe kontinuerlig med pensum. Her følger en punktliste som oppsummerer hvilke teknikker du bør bruke for å øke læringsutbyttet.

  1. Møt opp i forelesning.
  2. Ta notater underveis, gjerne for hånd.
  3. Repeter fagstoff i etterkant av forelesninger for å overføre kunnskap fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen.

o Lag og gjennomfør tester
o Jobb med oppgaver
o Bruk flash-cards
o Overfør notater fra notatbok til pc

  1. Samarbeid og diskuter med andre studenter.
  2. Søk etter informasjon utover pensumbøkene. Her er det nyttig å kunne ta i bruk både World Wide Web og Deep Web.

o Google Scholar og biblioteket sine sider er nyttige databaser for å finne relevant informasjon.

  1. Finn teknikker du selv liker som hjelper deg å huske bedre. Ting en selv liker lærer man også bedre av.

.

Disse teknikkene er noe vi vet fungerer, og kan hjelpe deg til mer kunnskap.

Thomas H. Enger

.

Referanseliste

https://www.aftenposten.no/norge/i/AdVa5/bare-10-prosent-faar-med-seg-stoffet-under-forelesninger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *