Den digitale studiehverdagen

Det nærmer seg snart ett år siden Norge og resten av verden ble satt på pause, da coronaviruset spredte seg som ild i tørt gress internasjonalt. Viruset har siden påvirket store deler av samfunnet og omformet hvordan vi som mennesker kommer til å opptre i fremtiden. For oss studenter ble hverdagen på lik linje som hos mange andre endret da viruset ankom Norge. Høyskoler og universiteter brukte tid på å endre undervisningsplaner, og det første semesteret i 2020 ble noe helt annet enn det man hadde sett for seg. Hjemmeskole ble den nye hverdagen som følge av lokale og nasjonale retningslinjer. Til tross for stengte skoler har vi allikevel kunnet møte opp i forelesninger, nå digitalt via tjenester som Zoom. Videoforelesninger har gitt både fordeler og ulemper for hverdagen til oss studenter.

På papiret er det mange fordeler ved å ha videoforelesninger på Zoom istedenfor fysisk oppmøte. Man har en større frihet gjennom at videoforelesninger blir tatt opp, og man har derfor mulighet til å se på opptak av forelesninger når man måtte ønske. Dette betyr at man har mulighet til å for eksempel jobbe mens forelesninger holdes, og se de i opptak senere. Realiteten jeg selv har erfart i forhold til det å utsette forelesninger er at man trenger mer motivasjon og viljestyrke for å se på opptak kontra det å se de live. Det er lett å tenke at en forelesning ikke tar opp mye tid i hverdagen, men dersom man har utsatt for eksempel fire forelesninger sitter man igjen med +- 12 timer forelesningsopptak. Derfor er min erfaring at det lureste er å se forelesninger direkte slik at man unngår unødvendig mye arbeid. MEN det å ha mulighet til å se opptak av forelesninger under eksamensperioden har vært meget nyttig, noe vi ikke har hatt mulighet til tidligere. En annen fordel på papiret er at man slipper reiseveien til skolen. Da jeg bodde på Sagene tok det meg ca. 20 minutter å komme meg til skolen, noe som vil si at jeg egentlig har hatt 20 minutter ekstra på morgenen. Min erfaring er at motivasjonen til å møte opp i videoforelesninger er markant mindre, og disse 20 minuttene har derfor for meg ingen betydning. Læringsutbyttet mitt har gjennom videoforelesninger vært lavere enn det normalt ville vært, noe jeg ikke er alene om. Ifølge universitetsavisa mener så mange som tre av fire studenter at de fikk et lavere læringsutbytte enn normalt som følge av koronapandemien.

Som student er jobb vedsiden av studiene essensielt for å kunne leve et normalt liv. Da viruset først kom til Norge jobbet jeg som vikarlærer på Sagene barne- og ungdomsskole i Oslo. Det tok kort tid før jeg ikke lenger fikk forespørsler om å jobbe, som et resultat av stengte skoler. Naturlig nok fikk jeg derfor ikke lønn og den eneste «inntektskilden» jeg nå hadde var det månedlige studielånet på rundt 8000 kroner. Samtidig bodde jeg i en leilighet der leieprisen var på 8000 kroner i måneden pluss strøm. Så der stod jeg med null i inntekt og var nødt til å bruke oppsparte penger til mat og andre ting. Derfor tok vi som bodde sammen, som mange andre studenter, en kollektiv beslutning om å flytte hjem til våre foreldre midlertidig. Jeg har siden fått meg ny jobb og tenker derfor på å flytte ut igjen, da studentlivet hjemme med familien har vært utfordrende til tider.

Det å omstille seg fra den tradisjonelle skolehverdagen har for mange vært vanskelig. Dette er noe jeg selv har kjent på da jeg bruker mer tid hjemme enn noen gang. Hjemme hos mine foreldre ble jeg ikke den eneste hjemmeværende. Alle i huset hadde hjemmekontor eller hjemmeskole, noe som ble en utfordring i hverdagen. Kontoret til min mor ble stasjonert på det som normalt sett er spisebordet, og jeg ble nødt til å sitte inne på rommet mitt store deler av dagen. For å ikke forstyrre hennes møter ol. har frokost og lunsj blitt spist på rommet, og jeg har merket på kroppen at det å sitte inne på et lite rom hele dagen tærer på både fysisk og psykisk. Videre i forhold til fysikk har også treningssentre i likhet med skoler vært stengt i deler av tiden under koronapandemien. Dette har ført til at jeg ikke trener like ofte som tidligere og får et mindre overskudd enn hva jeg ellers ville hatt. Et mindre overskudd er også en del som gjør at skolearbeidet blir tyngre.    

Så til et av punktene som i mine øyne er et av de viktigste i livet som student, det sosiale behovet. Det sosiale er en sentral del av studiehverdagen og er en av flere punkter som har blitt sterkt svekket som følge av koronaviruset. Det å kunne prate ansikt til ansikt med medstudenter i for eksempel pauser eller etter forelesning er noe som gir motivasjon til å møte opp på skolen. Jeg er selv en sosial person og har følt meg mindre sosial nå enn noen gang. Til tross for at vi lever i 2021 der vi har lett tilgang til hverandre via sosiale medier, kan det allikevel ikke sammenlignes med det å møtes fysisk. Kohortgrupper har derfor vært en positiv ordning for det sosiale studentmiljøet. I grupper på fire har vi kunnet møtes og jobbet med gruppeoppgaver og annet skolearbeid i lag. Dette har for min del bidratt til at skolehverdagen har blitt mindre ensformig, og jeg har fått en bedre læringsopplevelse ved hjelp av disse gruppene.    

Så, hvordan er livet som student under koronapandemien? Læringsutbyttet mitt har blitt lavere og det tærer på både psykisk og fysisk. Det sosiale er ikke som det tidligere var, og man er nødt til å jobbe mer med motivasjon til skolearbeid. Studentlivet er rett og slett langt ifra så bra som det var før pandemien. Studenter er samtidig ikke de eneste som har blitt negativt påvirket av korona, og studenthverdagen kunne vært mye verre dersom vi ikke hadde hatt tilgang på videoforelesninger.

Thomas H Enger

Referanseliste

https://www.universitetsavisa.no/koronavirus-student/studentene-fikk-en-toff-koronavar/103236

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *